Kritikerprisen Nordnorsken 2019 Tekst av Trond Borgen

KRITIKERPRISEN Den 73. Nordnorske Kunstutstilling

En kunstutstilling med fri innsendelsesrett og uten noe spesifikt tema vil alltid sprike i mange retninger. Det er noe av sjarmen med Nordnorsken: det overrumplende, uventede, de lett sære sammenstillingene. På årets utstilling er det ikke minst tekstilarbeidene som markerer seg, og det er nettopp ett av disse som får årets kritikerpris: MARIANNE MOE, VEGGTAVLER HORVA 1 - 8 Dette er et svært flott tekstilarbeid, av flere grunner: Det viser en intelligent bruk av tekstil anvendt som veggrelieff; det rommer en enkel, men likevel raffinert håndverksmessig utførelse og ikke minst eleganse; det fanger og leker med lyset, både i alle foldene og i den sparsomme bruken av farger; og det skaper assosiasjoner til det nordnorske landskapet. Med sin åpenbare tredimensjonalitet, sine fargemessige nyanser og sin filt, befinner dette verket seg et sted mellom skulpturen, maleriet og tekstilkunsten. I våre dager er klare kategorier og skillelinjer for lengst brutt og oppløst; grensene er flytende i mye av den kunsten som skapes nå. Marianne Moe føyer seg fint inn i dette komplekse bildet. Jeg ser abstraherte landskapsformer i disse veggtavlene: Fjord og fjell, bølgende vann og klipper. Her blir den hardeste stein til myke former i Moes kunst; filten viser seg å være godt egnet til å abstrahere naturinntrykkene. Men her er ett element til, nemlig vinden. Det er som om vinden er til stede i disse veggtavlene; enten som en mild bris eller som kraftige vindkast som rusker i naturformene og alt liv som måtte befinne seg der. I daler og søkk, i fjellsider og på øyer — i selve filtens mange folder. Kanskje er det nettopp dette som betar meg mest: Bevegelsen, det dynamiske aspektet ved Moes kunst. Det er en kunstnerisk bragd å få filten, som ofte oppfattes som et nokså dødt materiale, til å leve på denne måten. Dette er kunst som beveger på mer enn én måte.

Bodø, 26. Januar 2019 Trond Borgen Kunstkritiker

Previous
Previous

Fortryllende fjellkjeder i filt. Tekst av Mirjam Kristensen